Henvendelser angående medlemsskapet ditt rettes til minside@forskerforbundet.no.
Mange lurer på hvorfor årslønnsveksten for lønnsoppgjøret i år er satt til 4,4 %, men at rammen er 3,3 %. Rammen er økningen i gjennomsnittslønn fra ett kalenderår til det neste. En ramme på 3,3 % betyr at den samlede gjennomsnittslønnen for alle arbeidstakerne skal være 3,3 % høyere enn gjennomsnittslønna deres året før.
Hvordan kommer man fra 4,4% til 3,3 %? Svaret handler om overheng og glidning.
Overheng (beregnet til 1,4 %): Dette er lønnstillegg fra fjoråret som først får full årsvirkning i år. De påvirker lønnsnivået i 2025, selv om de ble avtalt i 2024. Når du år inn i det nye året med høyere lønn, regnes dette som en del av årets lønnsvekst – selv om det ble avtalt i fjor.
Glidning (beregnet til 0,8%): Dette er lønnsvekst som skjer automatisk i løpet av året, uten at det avtales gjennom et lønnsoppgjør. Det inkluderer f.eks. ansiennitetsopprykk, personlige tillegg, endringer i stilling etc. Glidning er altså forskjellen mellom den avtalte lønnsveksten og den faktisk realiserte lønnsveksten. Når rammen er 4,4 %, inkluderer den både overheng og glidning:
4,4 % (total lønnsvekst)
– 1,4 % (overheng)
– 0,8 % (glidning)
= 2,2 %
Men fordi oppgjøret gjelder fra 1. mai, og ikke fra 1. januar, må denne 2,2 %-økningen konsentreres over åtte måneder(mai–desember). For at den skal gi 2,2 % i årsgjennomsnitt, må selve påslaget fra 1. mai være høyere – og det blir omtrent 3,3 %. En økning på 3,3 % fra 1. mai gir i praksis ca. 2,2 % i gjennomsnitt for hele året.